Møte kokken under Sommerstevnet: Fra rus til redningsmann

Cato Wiig stiller i år opp som kokk under Sommerstevnet for 10. gang. Da serverer han flere tusen måltid i løpet av uken til barn, unge og medhjelpere. –Det er min måte å gjøre opp for meg, sier den tidligere rusmisbrukeren. Nå vier han livet sitt til å hjelpe mennesker gjennom Blå Kors.

-Jeg kom til Stevnet i Sarons Dal som kokk for første gang i 2013, minnes Cato Wiig (52).

Vi sitter inne på Blå Kors i Posebyen i Kristiansand. Det er vårdrag i luften, og jeg får en omvisning av romslige lokaler som er godt brukt og besøkt. Til daglig driver Cato med forebyggende rusarbeid, foredrag for skoleklasser og praktisk støtte til folk som er under rusbehandling, eller trenger støtte av andre årsaker. Blå Kors i Kristiansand har et variert og økende tilbud til mange forskjellige samfunnsgrupper.

Utenfor står en stor blå varebil. Den bruker Cato til å hente dødsbo og gaver som kommer trengende til hjelp. Men det er langt fra en selvfølge at Cato er der han er i dag. Han er den 3 prosenten av tunge rusmisbrukere som har fått et nytt liv.

Hentet 14 år gammel
Når begynte livet å skli ut for deg?

–Det var et helvete hjemme, begge foreldrene mine drakk mye av tiden. Da jeg var 14 år gammel, sendte barnevernet meg til Lillegården spesialskole guttehjem. Men det førte til at jeg stakk tidlig ut på gaten, det var spennende, så jeg lærte ikke å lese og skrive før jeg var 30 år gammel!

 

Cato Wiig utenfor Blå Kors i Posebyen i Kristiansand, der han nå jobber fulltid. Til daglig driver Cato med forebyggende rusarbeid, foredrag for skoleklasser og praktisk støtte til folk som er under rusbehandling, eller trenger støtte av andre årsaker. Foto: Bente Rognmo Thakre

 

Hva tenker du det gjorde med deg å komme på det guttehjemmet?
-Nei, jeg lærte jo mere fanteri og fusk, og fikk masse dårlige venner. Også var det ikke noe skoleundervisning der, vi måtte jobbe på et verksted eller kjøkken. Jeg var med på å lage mast og ny bom til en Colin Archer skøyte, som jeg også fikk seile på en sommer, så det var jo også gode opplevelser der.

Cato tilhørte noe som ble kalt 2 prosenten av unge som falt utenfor. Det gjorde at han fikk velge hvor han ville gå på skole, på tross av karakterer.

– Så selv om jeg ikke kunne lese og skrive, kom jeg inn på Kroftholmen videregående skole på kokkelinjen. Jeg fikk tålig greie karakterer på kjøkkenet. Så jeg bestod akkurat, og det gjorde at jeg også kom inn på andre året på videregående på Rjukan.

Fengslet 17 ganger
Men da Cato var ferdig på VGS, tok det ikke lang tid før han satte den første sprøyten. Tidligere var det alkohol, men nå ble det sterkere stoffer.

-Jeg hadde drukket på skolen. Men amfetamin og heroin kom etterpå. Da var jeg solgt. Det førte til at jeg har gått inn og ut av fengsel 17 ganger for ting jeg var nødt til å gjøre. Ikke fordi jeg var kriminell eller ond, men rett og slett fordi jeg våknet syk hver morgen og jeg måtte ut og ha mer narkotika. Jeg var 18 år første gang jeg var satt i varetekt. Og jeg hadde ikke en jul eller sommer ute før jeg fylte 28 år.

Han forteller at enkelte ganger gikk det bra i kortere perioder da han ble løslatt.

-Noen ganger gikk det greit en kortere periode, men på grunn av omstendigheter, som minstesats fra NAV på 5400 kroner, og at jeg måtte betale 2500 kroner for LAR, som er legemiddelassistert rehabilitering, hadde jeg ikke nok penger til husleie og mat, så da begynte jeg å selge medisinene mine.

-Så fikk jeg yrkesrettet attføring for å gå på skole, og fikk minstesats igjen, og begynte å jobbe ved siden av. Da ble det etterhvert til at jeg jobbet mer enn å gå på skolen, og da jeg jobbet 7 dager i uka 12-15 timer hver dag, knakk det for meg på nytt. Andre ganger har jeg kommet ut av fengselet og forsøkt å være hos kjæresten min, eller søsteren min, eller i en Nav bolig. Så sitter du der i en uke, to uker, tre uker, og ikke er noen ting. Da var det faktisk bedre å oppsøke rusmiljøet, for der er du faktisk kategori kriminell rusmisbruker. Da har du identiteten din og miljøet ditt og du blir sett. Og slik er det jo med mennesker i dag også. Alle de som tilhører det miljøet, er jo der fordi de ikke har tilhørighet noe annet sted.

Ville avslutte livet
Det gode oppe i alt var at han hadde en kjæreste som hadde holdt ut med han i mange år. Men da hun døde av sin egen sykdomshistorie i 2010, havnet Cato enda hardere utpå. Når han fyller 40 år i 2012 har han fått nok.

– Jeg ble så lei til slutt av rus og livet mitt at jeg i bursdagen min i 2012 kokte opp en stor dose med fentanyl, heroin, rivotril og sovemedisiner. Jeg skulle legge på røret og bli ferdig med livet mitt. Så setter jeg meg ned og tar sprøyta. Jeg våkner opp av at noen roper navnet mitt, og dunker hardt i døra. Da satt jeg på doen. Det jeg ikke visste var at jeg hadde sovet i to døgn med sprøyta hengende i armen. Jeg hadde bare klart å få i meg en brøkdel av innholdet før jeg sovnet, så sterk var den. Jeg åpner døren og der står ruskonsulenten min. Hun bare ser på meg, og hun sier, «nei, du er alt for bra for dette her. Jeg har ordnet plass til deg på Blå Kors».

Da begynte et nytt kapittel i Catos liv. Han går inn i behandlingsapparatet for Blå Kors, og får nøyaktig den hjelpen han trenger. Da han er ferdig, får han spørsmål om hva han ønsker å gjøre videre.

-Jeg svarer at jeg har lyst til å begynne som frivillig arbeider og på den måten prøve å gjøre litt opp for noe av all den ugangen jeg har gjort. For jeg vet at jeg har skadet og ødelagt veldig mange mennesker med å selge narkotika og kriminalitet og det som følger med.

Fant sin tilhørighet
Da fikk han komme til frivillighetssentralen til Blå Kors i Posebyen, som nettopp hadde startet opp i 2013. Det gikk raskt fra to til fire timer i uken, så fem dager, så helgene og kvelder.

-Jeg fant virkelig stedet mitt hvor jeg fikk tillitt og følte at jeg hørte hjemme. Jeg har fått masse venner. Så her har jeg blitt. Jeg ble uføretrygdet mens jeg var på rehabilitering, men den har jeg sagt fra meg. Jeg har ikke noe inkassogjeld, den har jeg fått bort. Jeg har giftet meg, kjøpt meg hus og fått førerkort! Det er utrolig godt å tilhøre denne familien. Det er livet mitt. Jeg gleder meg til hver ny dag.

-Nøkkelen er at det er meningsfylt. Slik er jeg med på å gjøre opp for meg i samfunnet. Jeg skal kunne se meg selv i speilet hver dag.

Nå går du også ut til skoler og har foredrag. Hva slags rusbilde ser du i dag?
-Jeg ser at det er økende, mye vanligere og mer akseptert. Jeg snakket nylig til en gruppe med 90 elever i 10. klasse i Kristiansand. Da læreren gikk ut, spurte jeg hvor mange av dem som ikke hadde prøvd rus. Det var kun fire av dem. Det er barn fra alle miljøer og sosiale klasser.

Ny epoke
Hva førte deg til Sarons Dal?

-Da hadde jeg flyttet inn på ettervern, og det var tid for sommerferie. Etter en samtale med lederen sa jeg at jeg ville ikke utsette meg for flere rusfristelser, så jeg ville gjerne reise til et sted der det var bra mennesker, i tillegg til at jeg gjerne ville gjøre noe bra. Og ut av det blå kommer tilbudet om å reise til Sarons Dal som frivillig. Jeg hadde aldri hørt om Sarons Dal før. Det ble plassen min det der!

I år er det 10. år på rad at Cato kommer til Stevnet, og nå har han kokkeansvaret selv. Underveis har han også fått et nytt ritual som er viktig for han.

-Hvert år på vei til Sarons Dal ligger jeg over på Kvavik camping i Lyngdal og har vareopptelling over livet mitt. Eller jeg camper ved elven som renner gjennom Sarons Dal. Da ser jeg om jeg har klart målene fra i fjor, hvor langt jeg har kommet, og hvor jeg skal være neste år når jeg kommer der.

Hva slags mål har du?
-Første året var målet å få meg førerkort, så var det å kjøpe leilighet, bil, fast jobb i Blå Kors, gifte meg, kone og hus. Det var veldig trygt at jeg kunne gå gradvis. Selv om jeg har jobbet hundre prosent jobb og mer, har jeg alltid visst at jeg må en tur til Sarons Dal om sommeren!

LES MER OM HVORDAN DU KAN BLI EN MEDHJELPER UNDER STEVNET



 

Gi en gave til misjonsarbeidet!

Se siste nyheter